et intervju med
Jane Bender
Pensjonert fra Santa Rosa bystyre
Styreleder for Habitat for Humanity, Sonoma County
Påtroppende president, klimabeskyttelseskampanje, Sonoma County
Hva er/var ditt forhold til ReLeaf?
I 1990 fullførte vi Plant the Trail-prosjektet, som var så stort at det fanget øyet til California ReLeaf. På den tiden brukte vi Friends of the Urban Forest som vår mentor og skatteagent frem til rundt 1991, da vi ble innlemmet som en frittstående nonprofit – Sonoma County ReLeaf. Byskogens venner (FUF) og Sacramento Tree Foundation (STF) var veldig hjelpsomme for oss. Når vi ble involvert i ReLeaf Network, fikk vi hjelp fra andre grupper over hele staten. Ellen Bailey og jeg var så ferske på dette og satte så stor pris på hvordan andre nådde ut til oss umiddelbart og tok oss under sine vinger. Etter hvert som vi fikk fotfeste, ble vi ofte bedt om å snakke og dele med andre grupper på Network retreat. Foruten FUF og STF var det ikke mange andre grupper oppe i Nord-California, og vi følte sterkt for å hjelpe andre Urban Forestry-grupper i gang. Vi forble aktive i ReLeaf til vi stengte dørene i 2000.
Hva betydde/betydde California ReLeaf for deg?
Jeg tror at det å jobbe for en urban skog-nonprofit var første gang jeg virkelig fikk hele konseptet med å tenke globalt, handle lokalt. Både Ellen og jeg kom inn i treplantingssamfunnet fra et globalt perspektiv for å redusere klimaendringer. Men det var et så nytt og fortsatt kontroversielt konsept at mange ikke skjønte det. Folk forsto imidlertid trær. Det var en så enkel forbindelse til folk at du planter et tre og det skygger for huset ditt, og du trenger mindre energi. De fikk det. Alle elsker trær, og vi visste at hvert eneste tre som ble plantet sugde opp litt CO2 og reduserte energiforbruket.
Beste minne eller begivenhet fra California ReLeaf?
To gode minner dukker opp: Det første prosjektet som virkelig stikker ut i hodet mitt var både stort og overveldende. Det var da vi bestemte oss for å søke om stipend fra Statens utdanningsråd for å gjøre en treregistrering ved hjelp av elever på videregående skole. Vi hadde busser som kom fulle av barn, og så var de der ute og så på trær, talte dem, og vi samlet inn dataene. Dette prosjektet skiller seg ut fordi det var så massivt når det gjelder trær og barn, og fordi det var så overveldende, var vi ikke sikre på at det ville fungere. Men, det fungerte. Og vi fikk tenåringer til å se på trær. Tenk deg det!
Mitt andre minne er et annet prosjekt vi fullførte for byen Santa Rosa. Byen ba oss om å fullføre et planteprosjekt i et nabolag med lav inntekt. Det var et område preget av problemer: vold, gjenger, kriminalitet og frykt. Det var et nabolag hvor beboerne var redde for å forlate hjemmene sine. Tanken var å prøve å få folk til å forbedre nabolaget sitt og, enda viktigere, å komme ut og jobbe sammen. Byen betalte for trærne og PG &E tilbød seg å sette sammen en pølse-grill. Ellen og jeg organiserte arrangementet, men vi ante ikke om det ville fungere i det hele tatt. Der var vi, Ellen og jeg, våre praktikanter, 3 byarbeidere, og alle disse trærne og spadene, som sto på gaten klokken 9 på en dyster, kald lørdagsmorgen. I løpet av en time var gaten imidlertid fullsatt. Naboer jobbet sammen for å plante trær, spise pølser og spille spill. Det hele løste seg og viste meg igjen kraften til en treplanting.
Hvorfor er det viktig at California ReLeaf fortsetter sitt oppdrag?
Først og fremst må California ReLeaf fortsette, for nå, enda mer enn noen gang, må folk tenke på klimaendringer og trær gir et gyldig svar. For det andre gir ReLeaf folk en mulighet til å komme sammen. Og med så mange problemer vi står overfor i dag, som klimaendringer eller statens tørke, er det avgjørende at vi jobber sammen.